Fotograf Knud Knudsen (1832 – 1915) var ved siden av Marcus Selmer den viktigste fotografen i Bergen i det 19. århundre. Han kom til å bli en av de store stilskaperne i norsk fotografi.
Knud Knudsen ble født i Odda i 1832 av landhandlerfamilie og begynte sin arbeidskarriere som butikksvenn i Bergen. Han ble tidlig interessert i fruktdyrking, og i 1850 startet han en planteskole hjemme på Tokheim i Hardanger, hvor han allerede i 1852 eksperimenterte med utenlandske fruktsorter.
I 1862 reiste Knudsen til Reutlingen i Tyskland for å studere fruktdyrking ved det Pomologiske institutt. Han brakte med seg et kamera på reisen, og de bildene han tok i og omkring Reutlingen er de eldste landskapsbildene tatt i det området, og er også blant de eldste bildene i Knudsen-samlingen.
Knudsen vendte tilbake til Bergen i 1863, og bestemte seg snart etter for å satse på en karriere som fotograf. Han åpnet fotoatelieret sitt i Bergen i november 1864. Han bevarte likevel hele livet interessen for fruktdyrking og tilbrakte mye tid på Tokheim, der han også skapte noen av sine mest berømte arbeidslivs- og folkelivsbilder.
Knudsen ble mest berømt som landskapsfotograf. Han reiste rundt i Norge langs turistveiene og fotograferte landskaps- og folkelivsbilder rettet mot et turistmarked, og han var særlig med på å skape bildet av vestlandslandskapet som det typiske norske landskap. Hans fotografiske virksomhet varte fra 1862 til ca. 1900.
Kilde: Billedsamlingen, Universitetet i Bergen
Axel Lindahl (1841-1906) ble født i Mariestad i Sverige. Han lærte trolig å fotografere av broren Uno, som hadde vært fotograflærling i Göteborg. Sammen åpnet de fotografisk atelier i Uddevalla i 1865. Mange etablerte seg som fotografer i disse årene. Visittkortet - et lite fotografi i ca. 6 x 9 på kartong - var den store salgsartikkelen som gjorde fotografiske bilder oppnåelig for store deler av befolkningen, og antall fotografer eksploderte. Axel Lindahl skulle bli en av de fremste blant sin generasjon fotografer, og han viste tidlig ambisjoner: Allerede i 1866, ett år etter starten av sin fotografiske karriere, stilte han ut fotografier på Nordisk Industri og Kunstutstilling i Stockholm.
Etter å ha drevet småbyatelier i ti år, flyttet Axel Lindahl virksomheten til Göteborg. Nå hadde han også begynt å reise, og tilbød for salg prospekter fra vestkysten av Sverige og Stockholm. I 1877 ble reisevirksomheten utvidet til å omfatte Norge. Grunnen til dette var trolig gode forretningsutsikter. Det var en økende utenlandsk turisttrafikk til Norge på denne tiden, og i tillegg var den norske nasjonalfølelsen voksende. I 1883 solgte Axel Lindahl både firma og firmanavn og vendte oppmerksomheten utelukkende mot Norge. Gjennom seks år med intensivt feltarbeid reiste han over det meste av landet. På det meste eksponerte han mer enn 400 glassplater i sesongen. Etter tolv år hadde Lindahl bygget opp et arkiv på ca. 3500 norske prospekter. Firmaet Rich. Andvord i Oslo ble en fast samarbeidspartner og solgte og distribuerte Lindahls fotografier i mapper.
Lindahls fotografier vakte tidlig oppmerksomhet. På slutten av 1880- 1890-årene ble fotografiene hans hyppig gjengitt i xylografert form i for eksempel Folkebladet, Skillingsmagasinet og Ny Illustrert Tidende. Også i dag vekker bildene hans beundring for sin balanserte estetikk. I stedet for å understreke den norske naturens dramatikk, slik flere av hans samtidige gjorde, valgte han å vektlegge harmonien i naturen, gjerne ved å innføre personer som balanserende elementer i prospektet.
Fotograf Anders B. Wilse fikk hånd om Lindahls glassplater, og brukte dem sammen med sine egne bilder. De havnet etter Wilses død hos Berner Hansen i Skien, og siden dennes etterkommere. Platesamlingen ble i 1991 kjøpt av Norsk Kulturråd og plassert hos Norsk Folkemuseum.
Kilde: Axel Lindahl (1814-1906) - En biografisk presentasjon ved 150-års-jubileet for hans fødsel, av Neil Morgenstern. (Galleri Nor)
Anders Beer Wilse (1865 - 1949) blir regnet som en av Norges viktigste fotografer. Hans virketid som fotograf sammenfaller med de første femti årene av det tyvende århundre. Når det gjelder denne tidsperioden er hans billedarkiv å regne som et regelrett skattkammer.
Wilse ble født i Flekkefjord i 1865, og vokste siden opp i Kragerø. Etter å ha vært til sjøs og deretter fått seg en utdannelse ved Teknisk Skole i Horten, emigrerte Wilse til USA i 1884. Etterhvert ble han her ansatt som landmåler og karttegner ved den amerikanske stats geografiske oppmåling i Seattle. På kartleggingsekspedisjonene var en av oppgavene hans å fotografere, noe som nok dannet spiren til hans interesse for fotografering. I 1897 startet han fotografisk forretning i Seattle, og han gjorde det raskt godt som fotograf. Men etter påtrykk fra familien, flyttet han tilbake til Norge i 1900.
Allerede i mai 1901 etablerte Wilse sitt første fotografiske atelier i Christiania. Wilse var en dyktig og energisk fotograf. Han var også en forretningsmann med talent for markedsføring, og han gjorde raskt suksess. Han ble snart Norges store landskaps- og turistfotograf med en enorm produksjon. Han ble fast engasjert på turistskipene nordover (i perioden 1905 - 13), og var Aftenpostens korrespondent på Svalbard. Han bar sitt tunge kamera til topps i fjellområder i øst og vest, fotograferte Lofotfisket mens fembøringen ennå var den vanlige bruksbåt, og portretterte de fleste av tidens store kulturpersonligheter. Sannsynligvis har ingen fotograf, verken før eller siden, gjennomtrålet hele Norge slik Wilse gjorde det i første halvpart av det 20. århundre. I løpet av få år blir Wilse kjent som Norges fremste fotograf, berømt i inn- og utland for sine landskapsfotografier, stemningsbilder og portretter.
Negativarkivet han etterlot seg, gir oss idag et uvurderlig innblikk i det norske samfunn på vei mot en ny tid. Motivene spenner fra «vanlige» fotografiske oppdrag som reklame, repro og atelierportretter til aktualitetsbilder, stemningsmotiv, illustrasjonsbilder og landskapsbilder. Wilse kjøpte også negativarkivet etter Axel Lindahls «norgesbilder» fra 1880- og 1890-årene, og disse brukte han sammen med sine egne, med tilleggssignaturen «L» for Lindahl.
Wilse påtok seg mange verv, både innenfor fotograffaget og som ivrig medlem av Den Norske Turistforening. Han oppnådde en rekke æresbevisninger, som Kongens Fortjenstmedalje i gull og Kjenn Ditt Lands gullmedalje i 1925, Turistforeningens gullknapp i 1933, samt æresmedlemskap i Norges Fotografforbund i 1937.
Sønnen Robert Charles Wilse ble etterhvert farens kompanjong, og var de senere årene firmaets daglige leder. Han overtok firmaet ved farens død, og drev det til ca.1957/58. I ettertid ble det store arkivet etter Wilse delt. Mesteparten, ca. 112.000 negativ og 369 arkivalbum, ble kjøpt av Norsk Folkemuseum, mens Oslo Bymuseum overtok de fleste negativene som angikk Oslos historie. Journalist Berner Hansen i Skien kjøpte alle Lindahls plater, men disse kjøpte Norsk Kulturråd i 1991 fra Berners arvinger og deponerte i Norsk Folkemuseum. Wilses skipsfotografier finnes i Norsk Sjøfartsmuseum, mens en del tusen portrettnegativer er i Nasjonalbiblioteket.
Kilde: ABM-utvikling/Fotosekretariatets database. (Galleri Nor)
Ole Olsen Bakke ble født på Bakka i Gauset i Tinn i 1865. Han var lensmann i Tinn (på Sigurdsrud) i perioden 1899 - 1916, og var også ordfører en periode. Bakke var en ivrig amatørfotograf, og negativsamlingen hans er bevart av familien. Han døde i 1928.
Kilde: Olav Gjermundsen Bakke.
Norsk Hydro engasjerte flere fotografer under anleggstiden i Vestfjorddalen, men det har dessverre ikke vært mulig å finne ut hvem de var. Det som er sikkert er at Wilse tok mange bilder på oppdrag for Hydro, deriblant de tre som er med på denne utstillingen.